Salig være den som blogge kan....

... jeg er ihvertfall tilnærmet håpløs på det! Men.. kan jo ikke være god på alt heller!!
Sommeren er kommet, og vi har faktisk hatt finvær i ganske mange dager mot normalt på denne tida av året. Er blitt solbrent, og har hatt fyr i grillen opptil flere ganger. Så bare til nå har sommeren vært bedre enn hele fjorsommer.

Slottonna starter i morra, og ferieturnusen min starter på mandag. Fire uker med intesiv jobbing, så blir det et par uker ferie og den store rosinen i pølsa er praha tur i september. LOVE IT!

Purre jupp jupp

Hva er mer irriterende, mer likevel så avhengihetsskapende som et tv spill? Irriterende for de som må sitte å høre på, musikken er jo like spennende som en dårlig pornofilm. Og ikke minst de mange og ganske så høylydte utbruddende fra den som har levd seg totalt inn i en syk fantasi verden med fluesopper som gjør deg større og purre jupp jupper som kan fly! For det blir litt lyd når man skal redde prinsessa fra big bad bowser. Noe jeg forøvrig aldrig har klart.... mangler litt koordinasjon og en smuuule tålmodighet for sånne bragder. Men jeg har kverka både mario og luigi utallige ganger. Jeg har stekt dem levende i den dårlige onden til ikke-fullt-så-bad-big-bowser, jeg har drukna de i bluppeluppende innsjøer og jeg har latt dem falle fra faretruende store høyder. Ja jeg har tilogmet latt de bli spist opp av kjøttetende blomster med ildsprutende frø. Jeez--- glad jeg lever i virkeligheten, og neppe trenger å bekymre meg for sånne halsbrekkende øvelser. Er visst ille nok å styre disse gutta.

Er de ikke søte??

Spillet over alle spill er supermario world fra supernintendo, en forhistorisk maskin med en "sykt elendig grafikk" sitat Lars Magnus. For han gidder nemlig ikke bruke tid og krefter på noe så eldgammelt som supermario og purrejupp jupp på sine første eventyr. " Dessuten så heita han YOSHI mamma!!!"

Arne og Carlos

 Kjekkasene Arne og Carlos.. litt gråsprengte og halvslitne kanskje, men de STRIKKER!

At jeg er treg i oppfattelsen er vel igrunn en velkjent sak, men at det skulle ta meg sååå lang tid å oppdage strikkegudene Arne og Carlos er nesten flaut. For akkurat idet jeg trodde at jeg var et par hakk fremom, så viste det seg at Arne og Carlos ikke var sprell nyfødte akkurat, og de har visstnok bedrevet sine design greier en god stund allerede. UTEN å varsle meg?? Vel vel, jeg kan nå trøste meg med at Arne og Carlos sine design nok ikke hadde vært oppdaget på Utlandet ( min mikroskopiske hjemplass med ca 4 hus og et postkassestativ ) om det ikke hadde vært for meg!
Til jul produserte jeg en haug med julekuler ( kjøpte ikke boka nei, bare snek til meg maskeantall og laga mønster sjøl ) Tror faktisk det ble den nette sum av 13 kuler, hvorav 10 ble gitt bort til heldige sjeler. Og de 3 som ble igjen er for stygge og eksperimentelle for allmenheten:-/
Og i går ble heftet 96 masker med meg hjem fra min lokale garn langer. Det inneholder 12 flotte og kule luer, og jeg sliter hardt med å ikke starte på alle med en gang.... For ikke å snakke om hvilke farger jeg skal bruke og hvem jeg skal strikke neste, foreløbig har jeg kun en på pinnene, men det kommer nok en til ploppende i løpet av kvelden..O lykke!! At jeg muligens har bare 1 hode, og sjelden bruker lue er totalt underordnet i denne tankerekka..

Luftslottet som sprengtes..

.. eller fotballhallen som kom opp! Her har det i nå snart 2 mnd vært skrevet side opp og side ned i lokalavisen om den berømmelige fotballhallen som IL stålkameratene har prøvd å få blåst opp. Millionbadeballen viste seg å være alt annet enn enkel å få has på, og etter mange forsøk og nedturer kom den endelig opp i helga. Første forsøk før jul viste seg å ende i en stor kaaaboom! og hele hallen gikk faktisk i lufta, revna tvers over og ranværingene var i kok. Ene halvparten i sorg og sinne over at den fantastiske hallen som skal berge både tippeliga spill og championsleague hadde mistet futten, og den andre halvparten lå tvekroket i de tusen hjem og lo så adventsstakene flagra. Jeg var nok av dem som trakk på både smilebånd og annet. Litt slemt kanskje, men ja det var igrunn skrekkelig morsomt at de fisefine fotballspillerne ikke fikk den fantastiske treningsmuligheten de så lenge hadde ventet på. ( at de årlig reiser til malta eller malaga eller maldivene eller hvor pokker det er på treningsleir er visst av mindre betydning når det gjelder deres prestasjoner i fotball sesongen) Og siden ingen lag klarer å prestere må man vel ha noe og skylde på, og det er jo såklart de dårlige treningsforholdene. Det at spillerne er mer opptatt av hva de kliner i håret eller klarer å lire av seg i en mørk krok på Ramona en lørdagskveld har iiiingen ting å si.

Men nå har i allefall foreldre generasjonen stilt opp for de fisefine pappa/mammaguttene og snekret sammen en hall på doning. All ære til dem som har brukt utallige timer på dette! Og poff!  Men heldigvis hadde de nå alliert seg med noen canadiere fra firmaet som lager sånne, til å være med på oppsettinga. Og de kunne tydeligvis reparere galskapen. Så jeg regner  med de har brukt juleferien med nål og tråd for å tråkle sammen badeballen.

Og lørdag kveld steg den opp i all sin prakt, og satte sinn i kok, igjen! For nå er det et nesten samlet rana som mener at dette er det styggeste, fæleste som noensinne er bygd her i byen. Og det sier jo litt, da stort sett ALT her i byen er bygget uten mål og mening, langt mindre estetisk vakkert. Og plasseringen er også en kilde til diskusjon.. greit at man MÅTTE ha en hall til stakkarene og greit nok at den er STYGG, men hvorfor i aller huleste heiteste plassere den på byens HØYESTE PUNKT?? Der svikter både min forstand og mange andres skal man tro kommentator feltet i avisen. Gleder meg til fortsettelsen:-)

Verdens beste jobb!

Noen ganger kler vi oss ut!

Det å virkelig trives på jobben sin er det ikke mange forunt skulle man tro alt man ser og hører, men i mitt tilfelle så er det iallefall helt sant! Som foreløbig ufaglært må jeg finne meg i å være "bare" tilkallingsvikar med en mini kontrakts helgestilling. Men når jeg får være tilkallingsvikar på de aller beste plassene i hele kommunen så gjør det meg absolutt ingen ting.

Jeg jobber altså på to forskjellige bosenter for eldre, og litt på en omsorgsbolig med folk i alle aldersgrupper. Og jobben min består i å være sosial, gjøre forefallende husarbeid og hjelpe dem som trenger det med stell og hva de annet måtte trenge hjelp til. Og det er så utrolig mange koselige gamle mennsker på jobbene mine, søte gamle damer og menn med mye humor og selvironi. Noen dager kan være hektiske med mange ting som helst skal gjøres på en gang, men jeg prøver alltid å ta meg tid til å tulle litt med dem som trenger det, eller holde litt i handa om det er noen som trenger det. Og det ser ut som om at de gamle setter pris på det også, de lyser nå opp og sier de er glade for å se meg når det er lenge siden jeg var der sist.

Men det er ikke bare beboerne som gjør arbeidsdagen fin, jeg jobber også sammen med de aller fineste folkene også! Heldige heldige meg! Håper på mange fine arbeidsdager fremover:-)

Saturdaynight fever!

Lørdag er en alldeles herlig dag, ihvertfall om det faller seg sånn at det både er frihelg, fint vær og man ikke er stuptrøtte etter en lang uke. Og i dag er akkurat en sånn fantastisk lørdag! Selv om jeg er et b-menneske av rang, har nok mine små vakre troll "ødelagt" meg i så måte at da de kom inn stiltrende og hviskende klokka litt over 8 var jeg allerede våken og om ikke klar for å stå opp, men klar for en ny dag.
Men som alle heldige kvinner hadde jeg en flott mann som sto opp først, og jeg kunne drøye noen minutter til og komme ned til varme i ovnen, så dagens aller første stopp ble litt rompesteking ved ovnen i stua. Deilig!

Formiddagen gikk med til å mate og stelle hester, og stelle litt hus. Etterpå dro jeg og storegutta til mo for å dra på kino. MEGAMIND i 3D, og alle hjerter gleder seg!! Trygvetroll satt musestille og glemte nesten å puste, mens Larsen oiet og oooet på andre siden av meg :-) Og jeg selv syns filmen var akkurat passe søt, og 3D effekten gjorde sitt til at det ble en flott opplevelse

Men det er vel ikke til å komme bort fra at for meg er dagens høydepunkt kvelden, etter at ungene har takket pent for seg, og stillheten har senket seg i min nesten ryddige stue. Stearinlys er tent og mannen pent plassert i en eller annen bridge turnering på nett. Da er det lørdagskveld og kosetid, strikking og min nyinnkjøpte sesong to av greys anatomy. ♥

Musikk favoritt!

A love story....

At kjærlighet mellom dyr oppstår har jeg ingen problemer med å tro. Jeg har selv to lovestruck gamper som lever av luft og kjærlighet ute gjerdet her. Eller... de har litt mer enn luft og kjærlighet da, men siden deres forhold til mat er like sterkt som til hverandre kan man si det sånn.
Kort fortalt så hadde jeg Villblæsa vinteren 2003-4, og gråt mine modige tårer da hun på våren dro hjem til eieren sin. Høsten 2004 fikk jeg lynis, hesten over alle hester og familielykke med ny mann, nytt hus, ny bil og ny hest var komplett. Men i bakhodet lurte alltid Villblæsa. Så, sommeren 2008 fikk jeg låne henne igjen, som beitekompis til lynisen. Og jeg tror det var kjærlighet ved første blikk! De møttes på hengeren på vei til paradiset, og etter uttrykket til gampelampene da vi kom frem, var de mer enn fornøyde med hverandre. Men alt kommer til en ende, og i oktober skiltes deres veier... Villblæsa hjem til nesna, og Lynis ut på nye eventyr på alteren.

      Våren 2010 fant jeg og min bedre fjerdedel ( Marte ) ut at vi skulle på ekspedisjon til nesna, og endte opp med å ta Villblæsa med hjem igjen. ( ja, når det kommer til den hesten smelter jeg som en kuskit i helvete ) Og da våknet Lynis opp fra sin halvkomatøse tilstand!! Han som normalt ikke rynker på nesen engang når det kommer nye hester, fikk vibrasjoner i alle nesebor, nakkehårene sto på geledd og om han kunne smilt så hadde nok gliset gått rundt hodet.

Og etter en lang sommer i paradis var forholdet mellom dem sterkere enn noensinne. Gampelina og Gampelur er rett og slett uatskillelige. De spiser ut av munnen på hverandre, klør hverandre på rompa, og skygger for vind og vær. Ja, Villblæsa jager faktisk elgen når den kommer for nær!  De er egentlig ganske komiske der de styrer på oppi gjerdet sitt, Villblæsa orger noe veldig når det er foringstid, mens Lynis står litt tafatt og venter på at hun skal styre fra seg. Høflig lar han henne lukte på maten så han vet at den er trygg før han vifter henne unna og tar for seg av godsakene. Og Gampelina er så innihampen forelska i den pelsdotten at hun finner seg i å være andre mann i matfatet♥







Gampelina og Larsen

 



Pelsdotten himself!





Nytt år, "ny" blogg!

Jepps, etter å ha startet så fint for akkurat ett år siden ble det slett ikke mer blogging fra meg... mange grunner til det, men nå prøver jeg altså igjen!
Som vanlig har jeg mange planer for det nye året, noen realistiske og noen litt mindre virkelighetsnære;-)
Plan nr 1 er å vise mer av mine positive sider og mindre av mine negative. Burde være overkommelig, men kan fort bli vanskelig i kampens hete.
Plan nr 2 er å stå på min eksamen i helsefagarbeider faget i juni, alt annet enn stryk er godkjent, er jo ikke lenger noen ungsau som kan tørre å stille krav om toppkarakter..
Plan 3 er.... vel.. vet ikke om jeg tør si det høyt, men i allefall, gå ned noen kilo i vekt. Som så mange januarer før starter jeg fint igang med både trening og annet, men det pleier å skli ut lenge før februar. Så vi får se da, hvor hardt jeg egentlig vil dette! Har starta fint i dag da med en brødskive til frokost og intet mer ( og en solid dose feber for å knekke alt av matlyst)
Og utenom dette tror jeg ikke jeg skal legge så mange planer for hverken det ene eller det andre, pleier stort sett aldri å bli fulgt opp uansett!