Salig være den som blogge kan....

... jeg er ihvertfall tilnærmet håpløs på det! Men.. kan jo ikke være god på alt heller!!
Sommeren er kommet, og vi har faktisk hatt finvær i ganske mange dager mot normalt på denne tida av året. Er blitt solbrent, og har hatt fyr i grillen opptil flere ganger. Så bare til nå har sommeren vært bedre enn hele fjorsommer.

Slottonna starter i morra, og ferieturnusen min starter på mandag. Fire uker med intesiv jobbing, så blir det et par uker ferie og den store rosinen i pølsa er praha tur i september. LOVE IT!

Purre jupp jupp

Hva er mer irriterende, mer likevel så avhengihetsskapende som et tv spill? Irriterende for de som må sitte å høre på, musikken er jo like spennende som en dårlig pornofilm. Og ikke minst de mange og ganske så høylydte utbruddende fra den som har levd seg totalt inn i en syk fantasi verden med fluesopper som gjør deg større og purre jupp jupper som kan fly! For det blir litt lyd når man skal redde prinsessa fra big bad bowser. Noe jeg forøvrig aldrig har klart.... mangler litt koordinasjon og en smuuule tålmodighet for sånne bragder. Men jeg har kverka både mario og luigi utallige ganger. Jeg har stekt dem levende i den dårlige onden til ikke-fullt-så-bad-big-bowser, jeg har drukna de i bluppeluppende innsjøer og jeg har latt dem falle fra faretruende store høyder. Ja jeg har tilogmet latt de bli spist opp av kjøttetende blomster med ildsprutende frø. Jeez--- glad jeg lever i virkeligheten, og neppe trenger å bekymre meg for sånne halsbrekkende øvelser. Er visst ille nok å styre disse gutta.

Er de ikke søte??

Spillet over alle spill er supermario world fra supernintendo, en forhistorisk maskin med en "sykt elendig grafikk" sitat Lars Magnus. For han gidder nemlig ikke bruke tid og krefter på noe så eldgammelt som supermario og purrejupp jupp på sine første eventyr. " Dessuten så heita han YOSHI mamma!!!"

Arne og Carlos

 Kjekkasene Arne og Carlos.. litt gråsprengte og halvslitne kanskje, men de STRIKKER!

At jeg er treg i oppfattelsen er vel igrunn en velkjent sak, men at det skulle ta meg sååå lang tid å oppdage strikkegudene Arne og Carlos er nesten flaut. For akkurat idet jeg trodde at jeg var et par hakk fremom, så viste det seg at Arne og Carlos ikke var sprell nyfødte akkurat, og de har visstnok bedrevet sine design greier en god stund allerede. UTEN å varsle meg?? Vel vel, jeg kan nå trøste meg med at Arne og Carlos sine design nok ikke hadde vært oppdaget på Utlandet ( min mikroskopiske hjemplass med ca 4 hus og et postkassestativ ) om det ikke hadde vært for meg!
Til jul produserte jeg en haug med julekuler ( kjøpte ikke boka nei, bare snek til meg maskeantall og laga mønster sjøl ) Tror faktisk det ble den nette sum av 13 kuler, hvorav 10 ble gitt bort til heldige sjeler. Og de 3 som ble igjen er for stygge og eksperimentelle for allmenheten:-/
Og i går ble heftet 96 masker med meg hjem fra min lokale garn langer. Det inneholder 12 flotte og kule luer, og jeg sliter hardt med å ikke starte på alle med en gang.... For ikke å snakke om hvilke farger jeg skal bruke og hvem jeg skal strikke neste, foreløbig har jeg kun en på pinnene, men det kommer nok en til ploppende i løpet av kvelden..O lykke!! At jeg muligens har bare 1 hode, og sjelden bruker lue er totalt underordnet i denne tankerekka..

Luftslottet som sprengtes..

.. eller fotballhallen som kom opp! Her har det i nå snart 2 mnd vært skrevet side opp og side ned i lokalavisen om den berømmelige fotballhallen som IL stålkameratene har prøvd å få blåst opp. Millionbadeballen viste seg å være alt annet enn enkel å få has på, og etter mange forsøk og nedturer kom den endelig opp i helga. Første forsøk før jul viste seg å ende i en stor kaaaboom! og hele hallen gikk faktisk i lufta, revna tvers over og ranværingene var i kok. Ene halvparten i sorg og sinne over at den fantastiske hallen som skal berge både tippeliga spill og championsleague hadde mistet futten, og den andre halvparten lå tvekroket i de tusen hjem og lo så adventsstakene flagra. Jeg var nok av dem som trakk på både smilebånd og annet. Litt slemt kanskje, men ja det var igrunn skrekkelig morsomt at de fisefine fotballspillerne ikke fikk den fantastiske treningsmuligheten de så lenge hadde ventet på. ( at de årlig reiser til malta eller malaga eller maldivene eller hvor pokker det er på treningsleir er visst av mindre betydning når det gjelder deres prestasjoner i fotball sesongen) Og siden ingen lag klarer å prestere må man vel ha noe og skylde på, og det er jo såklart de dårlige treningsforholdene. Det at spillerne er mer opptatt av hva de kliner i håret eller klarer å lire av seg i en mørk krok på Ramona en lørdagskveld har iiiingen ting å si.

Men nå har i allefall foreldre generasjonen stilt opp for de fisefine pappa/mammaguttene og snekret sammen en hall på doning. All ære til dem som har brukt utallige timer på dette! Og poff!  Men heldigvis hadde de nå alliert seg med noen canadiere fra firmaet som lager sånne, til å være med på oppsettinga. Og de kunne tydeligvis reparere galskapen. Så jeg regner  med de har brukt juleferien med nål og tråd for å tråkle sammen badeballen.

Og lørdag kveld steg den opp i all sin prakt, og satte sinn i kok, igjen! For nå er det et nesten samlet rana som mener at dette er det styggeste, fæleste som noensinne er bygd her i byen. Og det sier jo litt, da stort sett ALT her i byen er bygget uten mål og mening, langt mindre estetisk vakkert. Og plasseringen er også en kilde til diskusjon.. greit at man MÅTTE ha en hall til stakkarene og greit nok at den er STYGG, men hvorfor i aller huleste heiteste plassere den på byens HØYESTE PUNKT?? Der svikter både min forstand og mange andres skal man tro kommentator feltet i avisen. Gleder meg til fortsettelsen:-)

Verdens beste jobb!

Noen ganger kler vi oss ut!

Det å virkelig trives på jobben sin er det ikke mange forunt skulle man tro alt man ser og hører, men i mitt tilfelle så er det iallefall helt sant! Som foreløbig ufaglært må jeg finne meg i å være "bare" tilkallingsvikar med en mini kontrakts helgestilling. Men når jeg får være tilkallingsvikar på de aller beste plassene i hele kommunen så gjør det meg absolutt ingen ting.

Jeg jobber altså på to forskjellige bosenter for eldre, og litt på en omsorgsbolig med folk i alle aldersgrupper. Og jobben min består i å være sosial, gjøre forefallende husarbeid og hjelpe dem som trenger det med stell og hva de annet måtte trenge hjelp til. Og det er så utrolig mange koselige gamle mennsker på jobbene mine, søte gamle damer og menn med mye humor og selvironi. Noen dager kan være hektiske med mange ting som helst skal gjøres på en gang, men jeg prøver alltid å ta meg tid til å tulle litt med dem som trenger det, eller holde litt i handa om det er noen som trenger det. Og det ser ut som om at de gamle setter pris på det også, de lyser nå opp og sier de er glade for å se meg når det er lenge siden jeg var der sist.

Men det er ikke bare beboerne som gjør arbeidsdagen fin, jeg jobber også sammen med de aller fineste folkene også! Heldige heldige meg! Håper på mange fine arbeidsdager fremover:-)

Saturdaynight fever!

Lørdag er en alldeles herlig dag, ihvertfall om det faller seg sånn at det både er frihelg, fint vær og man ikke er stuptrøtte etter en lang uke. Og i dag er akkurat en sånn fantastisk lørdag! Selv om jeg er et b-menneske av rang, har nok mine små vakre troll "ødelagt" meg i så måte at da de kom inn stiltrende og hviskende klokka litt over 8 var jeg allerede våken og om ikke klar for å stå opp, men klar for en ny dag.
Men som alle heldige kvinner hadde jeg en flott mann som sto opp først, og jeg kunne drøye noen minutter til og komme ned til varme i ovnen, så dagens aller første stopp ble litt rompesteking ved ovnen i stua. Deilig!

Formiddagen gikk med til å mate og stelle hester, og stelle litt hus. Etterpå dro jeg og storegutta til mo for å dra på kino. MEGAMIND i 3D, og alle hjerter gleder seg!! Trygvetroll satt musestille og glemte nesten å puste, mens Larsen oiet og oooet på andre siden av meg :-) Og jeg selv syns filmen var akkurat passe søt, og 3D effekten gjorde sitt til at det ble en flott opplevelse

Men det er vel ikke til å komme bort fra at for meg er dagens høydepunkt kvelden, etter at ungene har takket pent for seg, og stillheten har senket seg i min nesten ryddige stue. Stearinlys er tent og mannen pent plassert i en eller annen bridge turnering på nett. Da er det lørdagskveld og kosetid, strikking og min nyinnkjøpte sesong to av greys anatomy. ♥

Musikk favoritt!

A love story....

At kjærlighet mellom dyr oppstår har jeg ingen problemer med å tro. Jeg har selv to lovestruck gamper som lever av luft og kjærlighet ute gjerdet her. Eller... de har litt mer enn luft og kjærlighet da, men siden deres forhold til mat er like sterkt som til hverandre kan man si det sånn.
Kort fortalt så hadde jeg Villblæsa vinteren 2003-4, og gråt mine modige tårer da hun på våren dro hjem til eieren sin. Høsten 2004 fikk jeg lynis, hesten over alle hester og familielykke med ny mann, nytt hus, ny bil og ny hest var komplett. Men i bakhodet lurte alltid Villblæsa. Så, sommeren 2008 fikk jeg låne henne igjen, som beitekompis til lynisen. Og jeg tror det var kjærlighet ved første blikk! De møttes på hengeren på vei til paradiset, og etter uttrykket til gampelampene da vi kom frem, var de mer enn fornøyde med hverandre. Men alt kommer til en ende, og i oktober skiltes deres veier... Villblæsa hjem til nesna, og Lynis ut på nye eventyr på alteren.

      Våren 2010 fant jeg og min bedre fjerdedel ( Marte ) ut at vi skulle på ekspedisjon til nesna, og endte opp med å ta Villblæsa med hjem igjen. ( ja, når det kommer til den hesten smelter jeg som en kuskit i helvete ) Og da våknet Lynis opp fra sin halvkomatøse tilstand!! Han som normalt ikke rynker på nesen engang når det kommer nye hester, fikk vibrasjoner i alle nesebor, nakkehårene sto på geledd og om han kunne smilt så hadde nok gliset gått rundt hodet.

Og etter en lang sommer i paradis var forholdet mellom dem sterkere enn noensinne. Gampelina og Gampelur er rett og slett uatskillelige. De spiser ut av munnen på hverandre, klør hverandre på rompa, og skygger for vind og vær. Ja, Villblæsa jager faktisk elgen når den kommer for nær!  De er egentlig ganske komiske der de styrer på oppi gjerdet sitt, Villblæsa orger noe veldig når det er foringstid, mens Lynis står litt tafatt og venter på at hun skal styre fra seg. Høflig lar han henne lukte på maten så han vet at den er trygg før han vifter henne unna og tar for seg av godsakene. Og Gampelina er så innihampen forelska i den pelsdotten at hun finner seg i å være andre mann i matfatet♥







Gampelina og Larsen

 



Pelsdotten himself!





Nytt år, "ny" blogg!

Jepps, etter å ha startet så fint for akkurat ett år siden ble det slett ikke mer blogging fra meg... mange grunner til det, men nå prøver jeg altså igjen!
Som vanlig har jeg mange planer for det nye året, noen realistiske og noen litt mindre virkelighetsnære;-)
Plan nr 1 er å vise mer av mine positive sider og mindre av mine negative. Burde være overkommelig, men kan fort bli vanskelig i kampens hete.
Plan nr 2 er å stå på min eksamen i helsefagarbeider faget i juni, alt annet enn stryk er godkjent, er jo ikke lenger noen ungsau som kan tørre å stille krav om toppkarakter..
Plan 3 er.... vel.. vet ikke om jeg tør si det høyt, men i allefall, gå ned noen kilo i vekt. Som så mange januarer før starter jeg fint igang med både trening og annet, men det pleier å skli ut lenge før februar. Så vi får se da, hvor hardt jeg egentlig vil dette! Har starta fint i dag da med en brødskive til frokost og intet mer ( og en solid dose feber for å knekke alt av matlyst)
Og utenom dette tror jeg ikke jeg skal legge så mange planer for hverken det ene eller det andre, pleier stort sett aldri å bli fulgt opp uansett!

Ting som jeg lurer på...

I den store vide verden er det mye rart, og jeg lurer nå på litt av hvert her jeg tusler rundt i min egen lille boble. Det er ikke sånn at ting på noen måte plager meg, og jeg syns folk må få gjøre som de vil, men enkelte ting lurer jeg litt på HVORFOR? En av de tingene jeg lurer på er disse kosedressene, som såvidt jeg forstår, er meget så populære både blandt ungdom, og oss halvgamle voksne som liker å kalle oss ungdom. Ikke er det pent, og ikke er det praktisk så hva er det som får folk til å betale ganske så mye for disse forvokste sparkebuksene? La gå at det er deilig å daffe rundt hjemme i komfortable klær, men jeg i allefall trenger å føle meg menneskelig i min latskap og komfortabelhet. Og jeg tror at i en sånn dress hadde jeg følt meg som en uformelig pepperkakeklump med tendenser til både den ene og den andre sykdommen. Må legge til at om jeg daffer rundt i joggebukse for mange dager blir jeg faktisk syk. Antagelig en psykisk reaksjon på at når man daffer rundt i joggis så er det fordi man er hjemme fra skole eller jobb. Altså syk. Så jeg er definitivt ikke noe joggis mennenske.. jeg har noen eksemplar av arten, men de er oftest brukt på dager da jeg faktisk er syk, eller de blir brukt i stallen. Stilongs derimot er et plagg jeg ofte bruker når jeg skal slække rundt. Da kan jeg nemlig føle meg som om jeg akkurat har kommet inn etter en lengre skitur, eller annen sprek uteaktivitet. Noe som ofte nesten er tilfelle. ihvertfall om man regner heste utslipp eller ridetur som en sprek uteaktivitet.

Men tilbake til KOSEDRESSEN.... er det kos å se ut som en boms? for det er det man gjør. Er det noen sjanse for at kjæresten din ser på deg som en smultbolle, eller ser han forbi metervis med bomullstøy og finner deg attraktiv likevel? Hadde min kjæreste stilt opp i noe sånn hadde jeg nok fått ett indre bilde av mannen i flere dager som ikke hadde matcha det jeg gjerne vil ha. Og latteren hadde sittet løst.. lenge!

Nå har ikke jeg sett så altfor mange av de dressene i virkeligheten, så det er mulig jeg innbiller meg at de er verre enn de egentlig er, men jeg har sett en. På legevakta her en dag etter jul kom det inn en ung gutt på sånn ca 15-16 år, som var iført en gul og grønn sånn dress. Med boblejakka utenpå og store sko. Vel nok var gutten sikkert syk, han hosta noe veldig så han kan på en måte unnskyldes sitt noe slække kles plagg. Men du verden så lite kledelig det var... han minna meg mest om en klovn, og jeg måtte holde tilbake latteren. Og han var en tynn og spinkel gutt. Tør ikke tenke tanken på hvordan en sånn dress må se ut på en som meg, med kvinnelige former ala michelin mannen. HUHEI! jeg kommer aldri til å stille i noe sånn, varmekjeledress er ille nok.

Ti ville tigre i bur

Eller rett og slett mine tre sønner... Som til tider høres ut som en barnehage høy på gjæra rips saft! Lurer på om det er flere mammaer der ute som har samme problemet? Eller det trenger jeg jo ikke lure på en gang, jeg VET. Og jeg vet også at det er noen som har verre unger enn meg, men det er bare så innmari vanskelig å komme på det når man står midt oppi kampens hete. Men en førpubertetisk snart 9 åring som blir dødsfornærma, eller illsint alt etter hva man sier. En hissigpropp av et stabeist av en 4 åring, som tåler niks og nada fra storebror før han hyler som en stukket svineinfluensisk gris. Og til slutt lille mann som snart er ett år, som normalt er føyelig som få og sjelden sier annet enn godlyder, men som nå er forvandlet til hyleren fra transylvania eller noe sånn.. 3 jeksler har nemlig funnet det for godt å vise sine hvite fine tagger nå på en gang. Så rakkern er rimelig fortvilt og gretten når kvelden kommer, etter en dag med aaalt for lite søvn, og inntak av kun kjedelig mat i hans øyne (grøt)

Joda, her går det unna i svingene! Men dette er vel ikke normalen akkurat, så vi tåler det vel. Og legginga er heldigvis passe grei, litt bøll for å få de til å starte stellet, men i skrivende stund er klokka 19.25, og alle mann er i sine respektive senger. De to største har lov til å se litt film etter at mamma ga etter på ett av sine store krav her i livet, ingen tv på barnerommet... Men som alle andre mammaer, har jeg et svakt punkt. Og det er litt fred og ro i stua på kveldene, så enn så lenge fungerer det med tv på rommet, de sloss ikke, de herjer ikke som ville aper, og de sovner fort. Så da er det greit. Hadde det utarta seg, så hadde nok tv benken fått stått ensom og kald i et hjørne. For når det er kvelden, ja da er det kvelden og det betyr stillhet!

Så er kanskje ikke mine bøllefrø så gale likvel.. de oppfører seg heldigvis langt bedre når de er borte hos folk, og ikke er de frekke heller. Nå er jeg vel litt inhabil, men sammenligna med andre unger jeg har sett så er mine som små gull og regne. Og det er fortsatt jeg som bestemmer;-) mamma er ikke umyndiggjort riktig enda!!

Lørdagskveld♥

Den o hellige lørdagskvelden er her, og alle hjerter gleder seg. Hadde det ikke vært for at morgen dagen inneholder både jobb og tidlig opp og mye styr så hadde jeg nok sittet her med noe heeelt annet enn cola i glasset mitt. Men siden jeg egentlig er slutta med cola, så er jammen ikke det så verst det heller. Flodhestfasongen nærmer seg faretruende, og det skal vi IKKE ha noe av nei!! Vekk med bilringer og andre fettansamlinger, er slett ikke bra det nei. Bikini sesongen nærmer seg faretruende.. nå er det jo ingen umiddelbar fare for at jeg skal falle for fristelsen å vase rundt i tanga og brysvorteskjulere, men hvem vet? Badedrakt kan det jo tenkes jeg har lyst å ikle meg i, og da er det jo greit om magen ikke henger som et skjørt ned over lår og knær. Og dessuten så skal jeg jo være forlover i et bryllup, og da kan det jo være morsomt å føle seg litt fjong.

Vel, det var vel strengt tatt ikke det dette innlegget skulle handle om, heller tvert om. Vi skal nemlig spise i kveld ( som alle andre kvelder) Men nå er det lørdag, stor unger ligger over hos onkel, og minste snørr komakamerat ligger i dvale på loftet. Så da er mor og far fri til å spise noe godt, godt og godt!! Rein biff med stekte almande poteter og en alldeles nyyyydelig rødvins saus. Jøss som vi skal kooooooose oss!!! Flodhester får være flodhester, i kveld er det karbohydrater på menyen! ( vi skal nemlig ha dessert... sjokolade pudding med vanilje saus)og litt ostepop på toppen, så tenker jeg vi blir rund i kantene og riktig så lekre til kvelds. MMMMMMM gleder meg!

Om å være støttekontakt

Annahver helg er jeg støttekontakt for en autistisk gutt noen timer. En fin jobb- som ikke er så mye jobb likevel. Jeg henter han hjemme hos seg og tar han med hit ut, før jeg skysser han hjem igjen til kvelds. Det er veldig koselig å være sammen med han, og jeg tror han også trives her hos oss. Ungene syns det er litt merkelig med gutten som ser ut som alle andre , men som ikke er helt det. Snill som dagen er lang er han, og elsker bil kjøring og andre fartsfylte aktiviteter. Noe som igrunn passer meg helt fint:-)Gleder meg til sommeren, for da er det litt mer å finne på ute, så da får vi nok mange fine dager sammen.
Jeg oppfordrer på det sterkeste alle som har tid og krefter til å være støttekontakt noen timer for en autist. Fint for meg, og fint for ungene mine som lærer at det finnes unger som ikke virker akkurat som dem, uten at de er mindre verdt av den grunn. "Min" autist er ihvertfall gullegod, og best i verden:-)

Fredagskveld og helgekos

Puh! endelig uka over- og jeg skal på jobb igjen;-) Veeel... hadde vel ikke dødd av skuffelse om jeg hadde hatt fri, men det er nå greit nok med jobb helg. Iallefall når jobbhelga består av 8-12 på lørdag og søndag. Det er liksom ikke så ille.

Denne uka har vært pyton på alle måter, syke unger, syke meg og et hus som kunne kommet med på programmet ekstrem rengjøring. Men nå er alt så meget bedre. Mor har stablet seg på beina, og huset er kanskje ikke svigermorklart, men i mine øyne helt ok til fredag å være. Stearinlys er tent,og døra på vaskerommet forsvarlig låst.Og gud forby at den skulle bli åpnet.

I skrivende stund er maskråkene trygt forvart i sine senger, klare til laddings. Hestene er dytta på plass i sine bokser, og slåen er på. Gubben plassert ved sin elskede data, på "bridgebase online" så der er nok han opptatt ei stund. Og jeg er nydusja, inntullet i handkle, klar for å kline sammen litt bruchetta til kvelds og deretter innta strikkepinne tjolahoppen-YES!! Fredag er BRA!!!!!

Jeg ønsker meg mere kunst på veggene

Nå når jula har forlatt stua ble det naturlig nok tomt. Alt det andre stæsjet og bilder og sånn er på loftet og jeg har enda ikke henta det ned. Hvert år er det ting som aldri blir satt på plass, og dermed står plassen klar til å kjøpe noe nytt. Bilder har ikke hatt samme livssyklus. Her henger de, og noen ganger bytter de plass, og de stakkarene som må reise på juleferie får alltid komme hjem igjen. Men nå kjenner jeg at tiden er inne for et lite bytte. Noen gamle barnehage bilder av larsen skal flyttes i gangen, og inn skal bilder av Trygvetroll og Håvar. De har enda ikke inntatt galleriet på veggen nemlig... Opp skal også fotgrafbildene av babyHåvar med foreldre, om enn ikke i plakatformat. Og fotografbildene av hele guttegjengen. Men så er det noe mer jeg vil ha på veggene enn bare unger.. er ikke noen stor fan av sånne svæææære barnebilder over sofaen, liker best sånne type a4 portrett med en fin ramme rundt. Og ikke nødvendigvis plassert sånn at dem stirrer meg i nakken. Nei, jeg vil ha mere kunst på veggene. Til nå har jeg et bilde av en ukjent kunster som jeg en gang haika med til byen. En nydelig akvarell med molter på. Så har jeg to bilder min bror har tegnet, et bilde fra en gammel kalender av en nordlandsbåt, et foto av en snøklokke (? ) jeg selv har tatt, og sist men ikke minst, mitt flotte Karl Erik Harr. Jegeren heter bildet, og det har jeg ønsket meg fra første gang jeg så det. Nydelig er det, og koster flesk.

Nå er det et nytt Karl Erik Harr bilde som er på ønskelista mi... men siden økonomien neppe tillater det får jeg bare ønske og lengte. Er igrunn mange bilder av han jeg kunne tenkt meg. Noen av de med Petter Dass er flotte, og de som er brukt til å illustrere "skarvene fra utrøst" er av mine favoritter.

Året som gikk så fort...

Kommer liksom ikke helt over at vi nå skriver 2010. Det er liksom fremtiden, med romskip og charterturer til mars og fjerne solsystem. Men 2010 er slett ikke så fancy og vilt som man trodde på slutten av åtti tallet, og charter tur, det har jeg enda ikke vært på. Hverken til mars eller alanya eller noe sånn. Men jeg har vært gjennom tre flotte romferder for det. For det å gå gravid kan sammenlignes med både polferd og romferd tror jeg. Og resultatet har vært like fantastisk hver gang. 3 flotte, kjekke og ikke minst snille gutter, flinke på hver sine måter og mammas små gull alle sammen. Slett ikke noen snørrunger nei! Den siste romferden er det nå snart et år siden jeg avslutta, og det kjennes litt vemodig ut, samtidig som jeg har hatt en fantastisk flott jul som ikke-gravid, mot den jeg hadde fjor med hvalfasong og halsbrann. Blæsj! Resirkulerer et gammelt bilde her, liker det så godt.

Ut med jul og inn med....?

Så kom jeg dit i år også. Det uhyggelige øyeblikket hvor jeg innser at juletreet synger på siste verset, og at nissemor og nissefar og nissemor og nissefar og alle nisseungene må ta med seg jule engler og annet dill inn i skapet på loftet igjen. Heller ikke i år fikk jeg tatt de fantastiske stemningsbildene fra mitt julehus som jeg har planlagt nå så lenge. I fjor var jeg så gravid at armene sjelden ble lange nok til å gjøre noe som helst og i år... vel... da var jeg nok bare lat. Eller "graute lat" som trygve troll omtalte seg selv som i dag ( Med goood grunn)

Men altså for å komme til saken. Jula er over, og treet er dødt. Pynten valgte selv å forlate det synkende skipet så jeg valgte å avslutte det miserable showet i stua. Nissene har fått utkastelses dato i løpet av morgendagen, eller muligens søndag om noen skulle få problemer med pakkingen. Ute laver snøen ned, og jeg gleder meg til neste advent.

24 kalde ute, maks kos inne!

I dag er hittil årets kaldeste dag (men så er vi jo bare 5 dager ut i det også da) Men gradestokken hadde krøpet nesten ut av sitt gode skinn i morges, helt ned til svimlende -24!! Nesetippen falt nesten av i bare pur angst over å måtte stikkes ut døra idag. Men som vanlig, ingen kjære mor, og alle mann ut. En på skole, 2 i barnehage, jeg en snartur i stallen, og deretter hjem. Hjem til min flotte svarte hjelper som spiser ved som en helt dagen gjennom, og sanyo, min elektriske hjelper høyt på veggen som har jobba som en helt i dag. Takk skal også fleece pleddet mitt ha, bellatrix sokkene mine, og en varm laptop som har berget meg gjennom en herlig vinterdag. Har gjort null niks og nada, og du verden som jeg har kost meg!

Varetelling og garn panikk

Etter en lang jul, uten noe som helst garnhandling av noe slag, var tiden inne i dag for å øke garnlageret med ytterlige 250g.

Er kommet godt i gang med en vest i finull, men smarte meg kjøpte bare ett nøste, og la av de neste 5, sånn i tilfelle jeg ikke skulle gidde å strikke den likevel. Men det gidda jeg visst, for i går sånn ca klokken 22.15 gikk jeg tom for garn, og med tre kvarter igjen på jobb var panikken til å ta og føle på.

Så i dag var veien kort til garnbutikken----- som--- o store skuffelse hadde VARETELLING!!! What?? nå? når jeg skulle ha garn?? Panikken steg til ytterlige høyder og eldstesønn var vitne til at mamma brøt seg gjennom en papphindring for å komme meg inn i butikken. Garn damene skjønte heldigvis situasjonen og var særdeles velvillige og lot meg hente garnet mitt. Puh... ble neste svett jeg.

Produksjon 2009

Starta så fint med å ta bilder av alt jeg lagde... men nå har det skjært seg litt med det da... Her er ihvertfall en liten oversikt, tror jeg har fått med det meste.

Brun ullbukse baby i alpakka- ble visst aldri tatt i bruk...
Babysett i lanett, bukse og jakke til Håvar
Ullbukse Trygve i alpakka
prinsessekjole baby born- ligger fortsatt på vent til jeg har bruk for den
selbuvotter alpakka dame
liten rød brikke
theodora pulsvarmer i lilla fabel
yummi mummi pulsvarmer i brun baby ull
yummi mummi pulsvarmer i hvit fabel
augusta pulsvarmer i bris
pulsvarmer i aade long- eget mønster
uglegenser i hvit baby ull- 30 års gave til Kristina
uglegenser i lilla silke alpakka- til meg selv, bruker den mye
malabrigo hals
malabrigo caliometry
caliometry i blå lerke til Trygve
muskat hals
mirasol caliometry til Lars Magnus
muskat kjole til meg selv
string tanga med snabel holder- 40 års gave til Dag
ankelsokker i hjemmefarga fabel
jaywalker i cherry tree hill garn
bellatrix sokker i harry potter garn
monkey sokker i arwetta- 40 års gave til Grete
jaywalker i hjemmefarga garn, barnenstørrelse
jaywalker i online til Trygve
vanlige sokker i online til Lars M
Votter i online til Håvar
kopptue i muskatsoft, blå
kopptue i muskat soft, rosa
kopptue i muskat, rød
kopptue i milk and honey garn
uglegenser i lilla lerke- Julegave til Kirsten
Little sisters dress i hvitt restegarn- ligger ubrukt og venter på en eier
smetteskjerf i hvit sublime
pulsvarmere med ugler i bris
turtlebutt bleiebukse til Håvar
brun og gul stjerne hals til Håvar
rosa stjernehals
orange vest til Håvar i shetland ull
topp i cotton viskose- bursdagsgave til svigermor
topp i silketweed-bursdagsgave til Nina
handlenett i lys lilla muskat
mislykket fjøslue i malabrigo


Og så har det jo dukket opp endel ufoer da..
elg og elghund votter, en igjen
råstilig malabrigo hals hvor mønsteret forsvant
grønne jaywalker sokker i garn fra gjestal
no purl monkeys i gul arwetta, lagde en ny type hæl som ikke funka og så ble de lagt bort
monsterbukse til Trygve... gud så kjedeli å strikke strømpebukser til giraff barn!
turtlebutt bukse nr 2, så lærte ungen seg å gå å da ser de ikke så kule ut lengre
grønn og blå stjernehals, gidda aldri lete etter det blå nøstet jeg skulle bruke
jaywalker til barn i hjemmefarga fabel, trengte pinnene til et annet prosjekt, og vips så ble det en ufo


Mulig noe er glemt bort her, men tror nok det meste er kommet med.
Hva jeg har kjøpt av garn tror jeg vi skal overse helt:-)